4 | While Nothing Happens, baby, 2010

En enorm struktur henger tungt ned i museumsrommet fra et punkt oppe i taket. Vi ser vektarmen som holder det hele i balanse; tilsynelatende skjøre tekstiler fylt med sand. Du blir kanskje nysgjerrig på hvordan verket ser ut nedenfra? Hvordan kan en så stor og tilsynelatende tung struktur holdes oppe av noen få poser med sand?

Det er slike spørsmål som har drevet Neto helt siden han laget sine første verk av tekstiler. I tillegg til den fascinerende opplevelsen av vekt og tyngde, taler verket til oss på en mer subtil måte gjennom luktesansen. Lukten kan ikke sees, den sniker seg inn i nesen vår. Neto-kjennere snakker om at lukten penetrerer oss, et uttrykk som vanligvis beskriver den sterkeste formen for intimitet mellom to mennesker, og mange mener at dette begrepet samtidig skildrer hovedkonseptet i Netos kunst. Det er flere elementer i hans kunst som underbygger en slik språkbruk. De tunge posene som henger ned fra taket er laget av polyamid, som har hudliknende egenskaper. Materialet er porøst, og vi kan se hvordan krydderet trenger gjennom, eller penetrerer den skjøre membranen. Effekten minner om hudens evne til å absorbere eller avsondre veske. Det er noe intimt og vart over de hudliknende formene, og Neto utfordrer vår evne til å interagere med skulpturen på en måte som ivaretar dens skjønnhet og særpreg. Den minste berøring vil forstyrre den perfekte opplevelsen, og verket rommer en stor tillit til betrakterens innlevelsesevne og intuitive forståelse.

Neto bruker ulike krydder i dette verket, her er spisskumin, nellik, ingefær og gurkemeie. Hengende i de dråpeformede stoffposene gir det velduftende krydderet inntrykk av noe eksotisk og tiltrekkende. Luktene påvirker sansene våre og kan fremkalle minner. Og det faller naturlig å tenke på Netos brasilianske herkomst. Ved å bruke disse krydderene i sin kunst peker han på den historiske forbindelsen som har eksistert mellom hans hjemland og Europa, hvor også Afrika har spilt en viktig rolle. Dermed blir verket en påminnelse om relasjoner mellom koloniherrer og deres kolonier, og får et tankevekkende politisk tilsnitt.

Denne skulpturen er en noe mindre versjon av verket While Nothing Happens som ble laget til MACRO, samtidskunstmuseet i Roma i 2008.