5 | Stone Lips, Pepper Tits, Clove Love, Fog Frog, 2008
Ernesto Neto er kjent for sine romlige installasjoner hvor han kombinerer ulike sanselige inntrykk. I dette verket inviteres vi inn i en enorm iglooliknende struktur som holdes oppe av et treskjellett. Mørkt transparent stoff i to lag utgjør veggene. Sylinderformede hull eller åpninger skaper forbindelser mellom ute og inne. Ned fra taket i skulpturens indre henger tunge myke poser fulle av nymalt pepper og nellik.

Det gigantiske, skjøre byggverket kan betraktes utenfra, som en skulptur, eller vi kan velge å gå inn i verket. Neto er opptatt av hvordan opplevelsen forandrer seg ettersom vi nærmer oss og trer inn i skulpturen. Den som står på utsiden og ser inn får et annet inntrykk enn den som beveger seg inn gjennom den ovale åpningen. Der inne er blir vi omsluttet av den stofflige strukturen og kommer tett på de hengende posene med krydder. De krydderfylte dråpene som henger ned fra taket inne i verket kalles "kopula". Formen kan minne om blomster, frukt eller kjønnsorgan, men "kopuleane" er egentlig knuter, og navnet kommer av at stoffet knytes sammen som ved kopulering.

Dette verket kan defineres som en forlengelse av den såkalte nave-serien, en gruppe arbeider som Neto har arbeidet med siden slutten av 1990-tallet, og som kjennetegnes av å være romlige strukturer med en egen kropp som publikum inviteres inn i. Betegnelsen nave betyr fartøy eller skip og beskriver ideen om verket som en selvstendig struktur. Flere av de opprinnelige nave-verkene var laget utelukkende av tekstiler, som gjerne var montert hengende i rommet. Etterhvert utviklet Neto ulike støttefunksjoner som kunne holde strukturene oppe, men det var først i 2007 at han utviklet beinstrukturer i tre. Og selv om strukturen tilsynelatende er solid, er trestykkene ført sammen uten skruer eller lim av noe slag. Det er bare tyngdekraften som bidrar til å holde de støttende beina oppe.

Tittelen Stone Lips, Pepper Tits, Clove Love, Fog Frog oppleves nesten som et dikt. Det språklige er en sentral del av Netos praksis. Han bruker gjerne lydmalende ord eller fantasiord og skriver enkelte ganger direkte på veggen i sine installasjoner. I dette tilfellet er sammenstillingen av beskrivende ord og alliterasjoner både poetisk og uhøytidlig, og det menneskelige aspektet, leken og det umiddelbare fysiske nærværet fremheves