11 | Periplasmapylea, 2003
Smak på denne tittelen: Periplasmapylea. Hva betyr det? Ordet gir ingen umiddelbar mening, men om man deler det opp i mindre bestanddeler assosierer vi noe organisk, kanskje et plantenavn? Verket etterlikner ingen gjenkjennelig form, men antyder en tilhørighet til plante- eller dyreriket, kanskje som en detalj sett gjennom et mikroskop? Den gjennomhullede strukturen er strukket opp på veggen omtrent som et gigantisk innsekt. I stedet for nåler har Neto brukt treplugger, og dette er faktisk ett av de første verkene hvor han kombinerer tre og tekstil. Senere ser vi trestrukturer som et viktig element i større verk, men her ser vi det for første gang anvendt som en naturlig forlengelse av de gjennomskinnelige og tøyelige tekstilene.

I arbeidet med dette verket lot Neto seg inspirere av den tyske filosofen, vitenskapsmannen og kunstneren Ernst Haeckel. Haeckel var en viktig formidler av Darwins utviklingslære i 1800-tallets Tyskland, og hans vakre illustrasjoner av encellede organismer har vært en kilde til inspirasjon for mange kunstnere både i samtiden og senere. Haeckels tegninger avslører detaljer i naturen som inntil da var ukjente for de fleste, og de sirlig utformede kunstverkene er betagende vakre og fargerike. Neto har tydelig latt seg begeistre over magien og skjønnheten som finnes i de små detaljene i naturen, og har forsøkt å overføre sin fascinasjon for organiske små mirakler i dette veggverket.

Skulpturen er tofarget, og den rosa og grønne fargen symboliserer natur og kultur, forstått som den organiske verdenen som en motsetning til den menneskeskapte. Disse komplementære fargene går igjen i Netos kunst, som symbolske klangtoner. Periplasmapylea er et godt eksempel på at Netos kunst fungerer i ulike dimensjoner, og at den sanselige opplevelsen like godt kan oppstå når man betrakter en skulptur som henger på veggen, som når man fysisk interagerer med en av hans større skulpturer.