15 | O Blow Ba / Só So prá, 2009
Kameraet glir over et måneliknende landskap. Vakker instrumentalmusikk understreker den sfæriske stemningen. Gradvis panoreres bildet ut og en mannsperson kommer til syne. Han står lent over et bord som er dekket av et hvitt pulver. Pulveret drysses ut fra to store sekkeliknende former. Vi kjenner igjen Ernesto Netos "kopulas", hans tekstile skulpturer fylt med krydder. Krydderets farger og lukter forsvinner i filmens svart-hvite gjengivelse, men vi får til gjengjeld nærkontakt med den lette, støvete substansen som drysses ut av de skulpturelle formene og fyller rommet.
Kamera går tett på mannen som blåser sin varme pust ned mot det hvite pulveret. Han blåser, puster og svetter. Den varme pusten hans lager små veier i den lette substansen. Mønster avtegner seg mot underlaget og florlett støv virvles opp. Pusten er hørbar og synlig. Det er som om kroppen hans og den livsviktige pusten blir et instrument, en belg som skaper liv og bevegelse i materien foran ham. Kunstnerens kropp blir ett med prosessen og prosessen blir selve verket.