2 | -Hi, how’s it going? –Fine, what about you? –I’m, okay, still there? –Yes, we’re still here, where should we go? –I don’t know! You always think you know everything. –Well, I came from you. –That’s what you always believed, but…., 2005
Med en tittel som tar form av en dialog inviterer Neto deg inn på en scene hvor alt kan skje. Dette verket er et godt eksempel på språkets betydning i hans kunstnerskap. Enkelte ganger er det tekstlige elementene en del av selve verket. Andre ganger, som her, er språket med på å antyde noe om ideen og utgangspunktet for kunstverket.
Som tittelen har dette verket en åpen og inviterende form. To sittemøbler avtegner seg mot det lyserøde heldekkende teppet. Dette er et sted hvor mennesker kan møtes og hvor samtaler kan finne sted. Verket har et enkelt uttrykk og består av få komponenter, men samtidig inviterer Neto med dette arbeidet til interaksjon og samhandling som kan ta publikum ut av den tradisjonelle museums- eller galleriopplevelsen.
Allerede på 1960-tallet hadde brasilianske kunstnere som Lygia Clark, Lygia Pape og Helio Oiticica begynt å utvikle ulike konsepter for sosial deltakelse i sin kunst. De vente seg blant annet mot de populære sambaskolene og andre arenaer for dans og populærkultur. Retningen blir gjerne omtalt som ”ny-objektivitet”, men den definerer ikke så mye en tydelig gruppe som en bredere sosial bevegelse. Flere av kunstverkene laget i denne perioden baserer seg på ideer om sosiale aksjoner og publikums deltakelse. Neto bærer med seg slike kunsthistoriske forbilder som åpnet for en aktiv sosial interaksjon mellom verk og betrakter. Samtidig kan vi ane forbindelser til amerikanske minimalister som Donald Judd og hans interesse for rommet. Og vi kan tenke på surrealistenes lekne teatrale installasjoner.
Netos verk står også i forbindelse med kunstnere i hans egen generasjon som arbeider med interaktive kunstuttrykk. Men der mange kunstnere i dag legger mindre vekt på det fysiske kunstverket til fordel for sosiale funksjoner og interaksjon, står det håndverksmessige aspektet sentralt i Netos arbeider. Teppet som brer seg utover i rommet består av tusenvis av små knuter. Knuten et sentralt element i Netos kunst. Den binder delene sammen på en organisk måte og sikrer samtidig en viss tøyelighet og fleksibilitet. Uansett dimensjoner er det ofte skjøre forbindelser som holder verkene hans sammen. Slik understreker Neto det menneskelige aspektet, og skaper et godt sted for menneskelig samhandling.