13 | Glowayrivertime, 2010
Rundt om i museet finner vi tegninger som er tegnet direkte på veggen. Korte streker danner linjer som bukter seg langs veggene og oppunder taket. Strekene er malt direkte på veggen med en enkel pinne. Igjen og igjen er pinnen dyppet i blekk, og ført mot veggen. Strekene kan minne om primitive tegn eller symboler, men betydningen er uklar.
Tegningene er ikke tredimensjonale, som de fleste av Netos arbeider. I stedet følger de tegnede linjene den eksisterende arkitekturen, de glir tett langs veggene og understreker de fysiske forholdene i rommet. Det er nesten som om tegningen indikerer ankepunkter for en tenkt romlig installasjon. I stedet for å ta det fysiske rommet i bruk antyder de tegnede strekene tenkte berøringspunkter mellom et skulpturelt verk og veggene i museet. Forstått slik kan tegningen leses som en metafor for skulptur, i det kunstneren leker med former og aktiverer flater.
Verket er også med på å skape forbindelser mellom de ulike verkene i utstillingen. For første gang er Netos kunst samlet i en større, tilbakeskuende utstilling. Tidligere har han som regel laget nye installasjoner spesielt tilpasset det museet eller galleriet han skulle stille ut i, men denne gangen har vi ønsket å vise frem mangfoldet i hans kunstneriske produksjon. Verkene som er valgt ut til utstillingen fremhever ulike tendenser ved Netos kunst, og samlet gir de et dekkende bilde av et rikt kunstnerskap. I en slik kontekst kan dette verket forstås som kunstnerens kommentar til egen produksjon. Ved hjelp av tegnede streker skaper Neto små kommentarer til eller overganger mellom sine egne arbeider, og leder oss sjenerøst fra verk til verk.