14 | Eurekinside, poolball, 2010

Et stort lilla nett rommer et hav av rosa plastballer. Vi inviteres til å ta av oss på beina og synke ned i det rosa eventyret. Mange av oss har antagelig ikke gjort noe liknende siden vi var barn, eller kanskje vi aldri har hengitt oss til gleden det er å svømme i rosa plast? Det var kanskje heller ikke dette du trodde du skulle oppleve da du planla å legge turen til Astrup Fearnley Museet i dag?

Neto er opptatt av å bryte med forventningene til hva en kunstopplevelse kan og skal være og har flere ganger stilt ut tilsvarende ballbassenger i sine utstillinger. Følelsen av å sveve nærmest vektløst blant de sukkertøyliknende ballene minner oss om at kroppene våre alltid er omgitt av noe. Som regel er det luften og atmosfæren som fyller rommet rundt oss, andre ganger er det vann eller tekstiler. Neto trekker gjerne paralleller til livet han lever i Rio de Janeiro, hvor mennesker ofte er tett sammen, ikke minst på stranda. Strandlivet er sosialt og man kommer gjerne borti hverandre når så mange mennesker er samlet på ett sted. Det oppleves avslappende, men hektisk på samme tid, alt skjer i øyeblikket. Neto mener at bassengene hans gir en liknende opplevelse. Bassenget omslutter deg og leken og tilfeldighetene fører deg sammen med andre mennesker.

Samtidig er dette en skulptur som i form og oppbygning minner om mange av de andre skulpturene vi finner rundt i utstillingen. Nettet holder ballene og ballene former nettet omtrent på samme måte som krydder, glassperler, sand eller bønner er med på å formgi tekstiler rundt om i utstillingen. Forskjellen er at menneskene er en sentral del av dette verket. Deres kropper og bevegelser er med på å forme den skulpturelle formen som utgjør kunstverket.